Norsk rediger

Verb rediger

egne eller egne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å være skikket til; passe som.
    Det der kan ikke en gang egne seg til bikkjemat.
  2. Å gi, bruke, henkaste seg til
    Skal du egne dine dager til tøys og fanteri?
    Kommunestyret vedtok å egne kr. 100 000 til det gode formålet.

Andre former rediger

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

Lyd (egne (verb)) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å egne egner egna har egna egn egnende egnes (bokmål)


å egne egner egnet har egnet egn egnende egnes (bokmål/riksmål)


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Verb rediger

egne (nynorsk)

  1. Sette agn på en fiskekrok.

Andre former rediger

  • agne (bokmål/riksmål)

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å egne, egna egnar egna har egna egn, egne, egna egnande egnast (nynorsk)
å egn egner egnde har egnt  , egn (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank


Adjektiv rediger

egne (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av egen
  2. bøyningsform av egen

Referanser rediger