dyktighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
dyktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være dyktig.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Antonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en dyktighet | dyktigheten | dyktigheter | dyktighetene | (bokmål/riksmål) |
dyktighet | dyktigheta | dyktigheter | dyktighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
det å ha gode ferdigheter i noe
Referanser rediger
- «dyktighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «dyktighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).