drag
Norsk rediger
Substantiv rediger
drag n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Linje eller trekk som kjennetegner et ansikt eller en sinnsstemning.
- En viss mengde luft, tobakksrøyk el.l. som inhaleres i én bevegelse.
- Han tok to raske drag av sigaretten før han stumpet den.
Etymologi rediger
Av dra.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| drag | draget | drag | dragene | (bokmål/riksmål) |
| drag | draget | drag | draga | (bokmål) |
| eit drag | draget | drag | draga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Engelsk rediger
Verb rediger
drag (tredje person entall presens drags, presens partisipp dragging, preteritum og perfektum partisipp dragged)
Referanser rediger
- Oxford Dictionaries [1]