ditche
Norsk rediger
Verb rediger
ditche (unormert)
- (slang) svikte, forlate
- Vi var venner i noen måneder, men plutselig ditcha hun meg totalt.
- (slang) droppe, ikke være med på
- Jeg ditcha treninga i kveld – det var surt og kaldt, frista ikke å gå ut i hele tatt.
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å ditche, ditcha | ditchar | ditcha | har ditcha | ditch, ditche, ditcha | ditchande | ditchast | (nynorsk)
|
| å ditche | ditcher | ditcha | har ditcha | ditch | ditchende | ditches | (bokmål)
|
| å ditche | ditcher | ditchet | har ditchet | ditch | ditchende | ditches | (unormert) |