Norsk rediger

Substantiv rediger

dissens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. avvik fra en flertallsbeslutning, meningsforskjell, uenighet
    Representanten fra Grünerløkka tok dissens i bydelsutvalget.
    Domen i Grimstad herredsrett vart avsagd under dissens frå fagdommaren.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dissens dissensen dissensar dissensane (nynorsk)
en dissens dissensen dissenser dissensene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi rediger

Fra latin dissentere.