diakon

Wikipedia på bokmål/riksmål: diakon – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

diakon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (yrke) person med høyere utdannelse som arbeider med helsefag i en kirkelig sammenheng
2. (om eldre forhold) kirkelig tjener som opprinnelig hadde ansvar for de spesielt trengende, som fattige og syke

Etymologi

Fra gammelgresk διᾱ́κονος (diā́konos, «tjener»)

Relaterte termer

• diakoni
• diakonisse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein diakon	diakonen	diakonar	diakonane	(nynorsk)
en diakon	diakonen	diakoner	diakonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kirkelig helsearbeider med høyere utdanning

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: diakon sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

kirkelig tjener i eldre tider

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: deacon en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: diacre fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: diakon sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «diakon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «diakon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).