diagonal
Norsk rediger
Substantiv rediger
diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
- (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.
Etymologi rediger
Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein diagonal | diagonalen | diagonalar | diagonalane | (nynorsk) |
en diagonal | diagonalen | diagonaler | diagonalene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Adjektiv rediger
diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skråttløpende; som går på skrått
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
diagonal | diagonal | diagonalt | diagonale | diagonale | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
Engelsk rediger
Adjektiv rediger
diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)
Substantiv rediger
diagonal (flertall: diagonals)
Spansk rediger
Adjektiv rediger
diagonal m og f (flertall diagonales)
Substantiv rediger
diagonal m (flertall diagonales)
Svensk rediger
Adjektiv rediger
diagonal
Avledede termer rediger
Substantiv rediger
diagonal c