bud
Norsk rediger
Substantiv rediger
bud n (bokmål/riksmål)
- meddelelse, beskjed
- påbud, f.eks. i "De ti bud"
- pris man sier seg villig til å betale for noe, bl.a. på auksjon eller ved kjøp av leilighet; tilbud
- varsel, tegn
- Person som frakter noe (over korte avstander), eks. postbud.
Andre former rediger
- bod (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [bu:d]
Avledede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bud | budet | bud | budene | (bokmål/riksmål) |
bud | budet | bud | buda | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
påbud
pris, tilbud
varsel
person som frakter noe
Referanser rediger
- «bud» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bud» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk rediger
Substantiv rediger
bud (flertall: buds)