brom
- Se også: Brom
Norsk rediger
Wikipedia på bokmål/riksmål: brom – leksikonoppføring |
Substantiv rediger
brom n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35
Etymologi rediger
Fra fransk brome. Navnet ble foreslått av kjemikeren Antoine-Jérôme Balard, som oppdaget grunnstoffet, fra gammelgresk βρῶμος (bromos, «stank»), grunnet den karakteristiske lukten.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, får dobbel konsonant i bøyd form) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit) brom | brommet | Telles ikke | (nynorsk) | |
(et) brom | brommet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Forkortelser rediger
Oversettelser rediger
Substantiv rediger
brom n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- metallskrap
- Dette kan selges som brom.
Etymologi rediger
Fra norrønt bróma («bruddstykke»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, får dobbel konsonant i bøyd form) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit) brom | brommet | Telles ikke | (nynorsk) | |
(et) brom | brommet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
Referanser rediger
- «brom» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «brom» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.