brent
- Se også: Brent
Norsk rediger
Adjektiv rediger
brent (bokmål/riksmål)
- svidd, skadet av ild
- som har blitt brent
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| brent | brent | brent | brente | brente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| brent | meir brent | mest brent | (nynorsk) |
| brent | mer brent | mest brent | (bokmål/riksmål) |
Eksempler rediger
- kjelen er brent
- restene av det brente flagget lå i sanden
Faste uttrykk rediger
- brent barn skyr ilden
- den brente jords taktikk
Oversettelser rediger
Synonymer rediger
svidd, brannskadet, flambert, etset
Etymologi rediger
Egentlig verbet brenne i perfektum partisipp
Beslektede termer rediger
brenne (verb og substantiv), brenning
Verb rediger
brent (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av brenne