brakkvann
Norsk rediger
Substantiv rediger
brakkvann n (bokmål/riksmål)
- (utellelig) en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.
Andre former rediger
- brakkvatn (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
brakk + vann, fra nedertysk brack («saltholdig») + vann
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) brakkvann | brakkvannet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
blandet vann
|
|