brønn
Norsk rediger
Substantiv rediger
brønn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Menneskeskapt hull i bakken, hvor man får tak i vann, eventuelt mineralolje og gass (oljebrønn).
Andre former rediger
- brunn (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein brønn | brønnen | brønnar | brønnane | (nynorsk) |
en brønn | brønnen | brønner | brønnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |