blondine

Norsk

Substantiv

blondine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Kvinne med lysblondt hår.
2. (spøkef., nedsettende) Uintelligent kvinne.

Etymologi

Fra fransk blondine

Uttale

IPA: [blåndi:`nə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

• blond

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei blondine	blondina	blondiner	blondinene	(bokmål/nynorsk)
blondine	blondinen	blondiner	blondinene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kvinne med lysblondt hår

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: blonde en(en), blond en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: blonde fr(fr) f, (liten jente) blondinette fr(fr) f italiensk: bionda it(it) f

nederlandsk: blondine nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: rubia es(es) f svensk: blondin sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «blondine» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «blondine» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).