bjørnunge
Norsk rediger
Substantiv rediger
bjørnunge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ung eller nyfødt bjørn.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bjørnunge | bjørnungen | bjørnungar | bjørnungane | (nynorsk) |
bjørnunge | bjørnungen | bjørnunger | bjørnungene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
ung bjørn
|