betrakter
Norsk rediger
Substantiv rediger
betrakter m (bokmål), c (riksmål)
- person som ser grundig eller lenge på noe eller noen
Andre former rediger
- betraktar (nynorsk)
Synonymer rediger
Se også rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
betrakter | betrakteren | betraktere | betrakterne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
person som ser grundig på noe
|
Verb rediger
betrakter (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av betrakte