Se også: Ben og bèn

Norsk rediger

Substantiv rediger

ben n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre former rediger

  • bein (bokmål/nynorsk)

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer rediger

Avledede termer rediger

Klesplagg

Se også rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ben benet ben benene (bokmål/riksmål)
ben benet ben bena (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger


Adjektiv rediger

ben (bokmål/riksmål)

  1. rak, rett

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (bokmål/riksmål)


Oversettelser rediger


Dansk rediger

Substantiv rediger

ben n

  1. ben / bein

Tyrkisk rediger

Pronomen rediger

ben

  1. jeg/eg

Svensk rediger

Substantiv rediger

ben n

  1. ben / bein