begjærlig
Norsk rediger
Adjektiv rediger
begjærlig (bokmål/riksmål)
- som har lyst til å eie eller få mer av noe
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [bejæ:´rli]
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
begjærlig | begjærlig | begjærlig | begjærlige | begjærlige | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
lysten på mer
Referanser rediger
- «begjærlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «begjærlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).