begavelse
Wikipedia på bokmål/riksmål: begavelse – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Substantiv rediger
begavelse m (bokmål), c (riksmål)
- (psykologi) intellektuell evne betydelig over gjennomsnittet
- Han hadde litt av en begavelse innen sitt felt.
Uttale rediger
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
begavelse | begavelsen | begavelser | begavelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |