Norsk rediger

Substantiv rediger

barn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
    Noen barn kom løpende.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
    Jeg har god kontakt med barna mine.

Etymologi rediger

Fra norrønt barn, beslektet med bære

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (bokmål, nynorsk, riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
barn barnet barn barnene (bokmål/riksmål)
barn barnet barn barna (bokmål)
eit barn barnet barn barna (nynorsk)
eit barn barnet born borna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

Antonym rediger

Sammensetninger rediger

Oversettelser rediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Dansk rediger

Substantiv rediger

barn n

  1. (familie) barn



Engelsk rediger

Substantiv rediger

barn (flertall: barns)

  1. låve
  2. (familie) (dialekt, deler av Nord-England) barn

Andre former rediger

(barn) bairn



Færøysk rediger

Substantiv rediger

barn n

  1. (familie) barn



Islandsk rediger

Substantiv rediger

barn n

  1. (familie) barn



Svensk rediger

Substantiv rediger

barn n

  1. (familie) barn