banemann
Norsk rediger
Substantiv rediger
banemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (litterært, gammeldags) drapsmann
Etymologi rediger
Sammensatt av bane + mann. Fra norrønt banamaðr. Første ledd, jfr. banesår og engelsk «bane»; årsak til død eller skade
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein banemann | banemannen | banemenn | banemennene | (nynorsk) |
banemann | banemannen | banemenn | banemennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
drapsmann
Referanser rediger
- «banemann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «banemann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).