bagasje
Norsk rediger
Substantiv rediger
bagasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kofferter, bager og andre oppbevaringsenheter for eiendelene til en person på reise
- Resepsjonisten spurte om jeg hadde noe bagasje med meg.
- innholdet i slike oppbevaringsenheter
- Jeg reiser alltid med lite bagasje.
- personlige erfaringer, opplevelser som preger en
- Ingen går gjennom livet uten bagasje.
- forstand, mental utrustning
- Noen omtaler psykisk utviklingshemmede som mennesker med liten bagasje.
Etymologi rediger
Fra gammelfransk bagage, fra bague («bunt»), fra germansk (se bag).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bagasje | bagasjen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
oppbevaringsenhet på reise