Norsk rediger

Substantiv rediger

bagasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kofferter, bager og andre oppbevaringsenheter for eiendelene til en person på reise
    Resepsjonisten spurte om jeg hadde noe bagasje med meg.
  2. innholdet i slike oppbevaringsenheter
    Jeg reiser alltid med lite bagasje.
  3. personlige erfaringer, opplevelser som preger en
    Ingen går gjennom livet uten bagasje.
  4. forstand, mental utrustning
    Noen omtaler psykisk utviklingshemmede som mennesker med liten bagasje.

Etymologi rediger

Fra gammelfransk bagage, fra bague («bunt»), fra germansk (se bag).

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bagasje bagasjen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger