bacon
Norsk rediger
Substantiv rediger
bacon n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kjøtt fra siden og baken av en gris, normalt saltet eller røykt. Brukes mye i matlagning og er en populær frokostfavoritt i mange land.
Etymologi rediger
Lånord fra engelsk. Fra mellomengelsk bacon («kjøtt fra siden og baken av en gris»), fra anglo-normannisk bacon, bacun («skinke», «sideflesk», «stripe med ister»), fra gammel-lavfrankisk bakō («skinke», «sideflesk»), fra urgermansk *bakô, urgermansk *bakkô («rygg», «bak»), fra urindoeuropeisk *bhAg- («rygg», «rumpeballe»). Kognat med gammelhøytysk bahho, bacho («rygg», «skinke», «baconside») (sammenlign sveitsertysk Bache, Bachen), gammelsaksisk baco («rygg»), nederlandsk bake («baconside», «skinke»), gammelengelsk bæc («rygg»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) bacon | baconet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |