ære
Norsk rediger
Substantiv rediger
ære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- respekt, heder; noe man setter høyt
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! – Filippenserne 4,8, Bibelen
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei ære | æra | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) ære | æren | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
respekt, heder
Verb rediger
ære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- vise ære, gjøre ære på, hedre
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ære, æra | ærar | æra | har æra | ær, ære, æra | ærande | ærast | (nynorsk)
|
å ære | ærer | æra | har æra | ær | ærende | æres | (bokmål)
|
å ære | ærer | æret | har æret | ær | ærende | æres | (bokmål/riksmål) |